”Så kom han til Nasaret, hvor han hadde vokst opp. Og som han hadde til vane, gikk han i synagogen på sabbatsdagen, og Han sto fram for å lese.” Luk 4,16
Fire grunner til å gå i kirken:
- JESUS GJORDE DET – Når Jesus var på jorden ga han oss et eksempel for at vi skal «vandre slik han vandret» (1 Joh 2,6). Selv om han var Guds Sønn, og om han ikke «trengte» menigheten for sin egen åndelige oppbyggelse, så hadde han det likevel for vane å gå i kirken hver sabbat.
- JESUS GJØR DET FREMDELES – På en spesiell måte er Jesus tilstede når troende møtes. Han sa: «For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, er jeg midt iblant dem.» (Matt 18,20). Hvor mye mer gjelder ikke dette løfte i en menighet? Vi går i kirken for å møte Jesus på en måte vi ikke kan gjøre når vi er alene.
- JESUS FORVANDLER OSS GJENNOM MENIGHETEN – I Jesu menighet finnes det både sauer og røvere (Joh 10,1.16). Om du befinner deg i en fullkommen menighet, så er du ikke i Jesu flokk. Vi kan ikke unnskylde disse uverdige karaktertrekk hos mennesker. Men en årsak til at Jesus tillater disse i sin menighet er for å lære oss å tilgi og elske også de uverdige, akkurat slik Jesu har gjort med oss.
- FOR Å VELSIGNE ANDRE – «Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samle, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre» (Heb 10,25). En grunn til å komme i kirken er for å oppmuntre hverandre. Jesus gikk til menigheten for å være en velsignelse for andre, ikke primært for selv å bli velsignet. Men når han velsignet andre ble han selv velsignet (Ord 11,25).