Skyldfølelser

En av de frykteligste sakene i dagens samfunn er skyldfølelser. Når vi vet at noe vi har gjort eller gjør ikke er rett, føler vi oss ofte fordømte og tynget av skyld. Byrden føles uutholdelig for oss, og vi gjør alt for å bli kvitt den. Det finnes fire populære metoder for å forsøke å oppnå det målet:

  1. Å ANKLAGE BUDBÆREREN – Å høre sine feil er aldri morsomt. Av og til tenker vi at om vi bare kunne bringe til taushet alle som sier at vi gjør feil, da ville skyldfølelsene forsvinne. Det kan skje gjennom å lete etter karakterfeil hos budbæreren, eller gjennom rent sinne og vold. Profetene i Bibelen fikk lide mye for at de ikke strøk folket etter håret i deres synder. Døperen Johannes hadde sagt til Herodes at det ikke var tillatt for ham å gifte seg med sin bors kone (Matt 14,4). De skyldfølelser Herodes følte, gjorde at han ville drepe Johannes (Matt 14,5). Når han vel gjorde det, fikk han dog ikke den fred han hadde håpet på. Når alt var rolig igjen, smøg skyldfølelsene seg tilbake. Det var fordi det ikke var Johannes, men Guds Ånd i Herodes egen samvittighet som overbeviste ham om synden.
  2. Å FRASKRIVE SEG SKYLDEN – En annen måte å forsøke å bli kvitt skyldfølelsene, er gjennom å fraskrive seg skylden. «Det var ikke min feil!» «Hadde den og den ikke gjort slik hadde jeg aldri gjort det!» «Det er sånn jeg er.» «Alle gjør det!» Metoden er svært gammen, og begynte allerede i Edens hage. Når Gud spurte Adam: «Har du spist av det treet som jeg forbød deg å spise av?» Svarte han: «Kvinnen som du ga meg til å være sammen med meg, hun ga meg av treet, og jeg åt.» (1 Mos 3,11-12). Kvinnen skylte i sin tur på slangen. Ingen tok ansvar for sine feil gjennom å bekjenne, tross at de ble tatt på fersk gjerning. Men det ledet heller ikke til frihet fra skyldfølelser. Vi vet innerst inne at en annen persons feil ikke unnskylder vår egen skyld.
  3. SELVHAT – En tredje måte å håndtere skyldfølelser på er vanlig for mennesker med negativt selvbilde: man begynner å hate og straffe seg selv. Satan er «brødrenes anklager» og gjør sin jobb godt så snart han lykkes å få noen å falle for en synd. Han intensiverer skyldfølelsene ved stygge tanker som: «Hvordan kunne du?» «Hvilken idiot du er!» «De er jo helt verdiløs!» «Det ville være best for deg å dø!» Han får oss å tro at Gud ikke elsker oss eller vil ha oss lenger, og at det er like bra å gi opp ettersom vår situasjon likevel er håpløs. Men selvhat er ikke en løsning på skyldfølelser, det intensiverer dem bare. Bibelen sier at Gud elsker oss tross våre synder: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5,8). Når Satan sier at vi er en for stor synder, si til han at du har en enda større Frelser! Paulus sier: «Hvem vil komme med anklage mot Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Det er Kristus som døde, ja, mer enn det, som også er oppstått, som også sitter ved Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?» (Rom 8,33-35). Gud elsker oss uansett hva vi gjør. Det er av nåde vi er tilgitt, ikke på grunn av gjerninger. Ingenting som vi gjør kan skille oss fra Guds kjærlighet. Selv om vi ikke føler oss elsket eller elskverdige, så er vi det. Det er like sant som alt annet i Bibelen.
  4. KAST DEM PÅ JESUS – Jesus gir en løsning for skyldbetyngede sjeler: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! … og dere skal finne hvilke for sjelene deres.» (Matt 11,28-29). Det står om Jesus at «all vår skyld la Herren på ham» (Jes 53,6). Han bar all vår synd og vår skyld på seg (1 Pet 2,24). Ingen trenger å beholde sine skyldfølelser. Vi kan kaste dem på Jesus. Hvordan legger vi dem på Jesus? Jo, gjennom bekjennelse. David ba: «Vær meg nådig, Gud, etter din godhet! Utslett mine overtredelser etter sin store barmhjertighet! Tvett meg fullkommen ren fra min misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser erkjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg, mot deg alene har jeg syndet, og det onde i dine øyne har jeg gjort. … Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Tvett meg, og jeg blir hvitere enn snø. … Skjul ditt ansikt for mine synder, og stryk ut alle mine misgjerninger! Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!» (Sal 51,3-12). Om vi ber på den måten, flyttes skylden over til Jesus og vi går fri, som om vi aldri hadde syndet (Sal 32,5; 1 Joh 1,9). Vi har da løftet: «Så langt som øst er fra vest, har han tatt våre overtredelser bort fra oss.» (Sal 103,12). Kanskje du sier at du har forsøkt, men du føler fortsatt skyldfølelser. Der er at troen kommer inn. Mange gjør den feil å tro først etter at de har følt. Men tro er ikke en følelse. Troen innebærer å stole på at tilgivelsen er sann, ikke fordi du føler det, men fordi Gud har sagt det. Når du tror at det er sant, så kommer følelsene etter. I blant kan våre hjerter dømme oss uten årsak, og da trenger vi å overbevise det med Guds løfter (1 Joh 3,19-20).

Er du villig til å komme til Jesus med dine skyldfølelser, og våge å stole på at han løfter dem bort?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *